genteel
[
i
d[ent7:l
]
(¼øÀ§:
12360
- ´ëÇÐ ¼öÁØ)
¶æ
Çü) °¡¹®ÀÌ ÁÁÀº
Mean
Refined in manner; well-bred and polite.
ÆÄ»ý¾î
genteelism [¸í] Á¡ÀÝÀº ¸» ((sweat ´ë½Å¿¡ ¾²ÀÌ´Â perspire µî))
genteelly [ºÎ]
genteelness [¸í]
¡¡